Vanlige spørsmål

Det er en utvidelse til Adobe InDesign pluss et lite hjelpeprogram som kjører på din egen maskin. Sammen fører de deg fra en InDesign-utforming til en PDF som oppfyller PDF/UA-1, ISO-normen for tilgjengelige PDF-er.

Utvidelsen gjør tre ting: den kontrollerer dokumentet ditt og viser hva som mangler, den retter mye av det med ett klikk, og etter eksporten reparerer og validerer den PDF-en og lager en samsvarsrapport du kan gi videre som dokumentasjon.

• Adobe InDesign 2025 (versjon 20.0) eller nyere, på macOS eller Windows.
• Hjelpeprogrammet. Det følger med utvidelsen og kan dessuten lastes ned separat. Det kjører lokalt og er bare tilgjengelig fra din egen maskin.
• Et Java-kjøremiljø som PDF-reparasjonssteget bruker.
• veraPDF, den gratis validatoren med åpen kildekode, til PDF/UA-kontrollen.

Til selve arbeidet trenger du ingen internettforbindelse.

Selve utvidelsen installerer du via Creative Cloud-skrivebordsappen, som enhver annen Adobe-utvidelse:

1. Kjøp TagAlly Pro på Adobe Marketplace, innlogget med den samme Adobe ID-en som du bruker til InDesign. Du kommer også til Marketplace fra InDesign, under Plugin-moduler → Marketplace.
2. Åpne Creative Cloud-skrivebordsappen og gå til Marketplace → Plugin-moduler → Administrer plugin-moduler. TagAlly Pro står nå blant utvidelsene dine.
3. Klikk på Installer. Avslutt InDesign først hvis programmet kjører, for utvidelsen blir først tilgjengelig i et nystartet InDesign.
4. Start InDesign og åpne panelet under Vindu → Utvidelser → TagAlly Pro (i noen versjoner Vindu → Plugin-moduler).

Arbeider du med en Creative Cloud-firmalisens og utvidelsen ikke dukker opp, må Adobe-administrasjonen din kanskje først tillate installasjon av utvidelser i Adobe Admin Console.

Hjelpeprogrammet er et eget engangssteg, og panelet tar det meste for deg. Under ⚙ Avansert → Gjør hjelpeprogrammet klart velger du en mappe, panelet legger arkivet der og åpner mappen. Pakk det ut, og dobbeltklikk deretter på START TagAlly (macOS).command eller START TagAlly (Windows).bat; stort mer står det ikke i den utpakkede mappen. Deretter kjører det videre i bakgrunnen. Du kan også laste det ned separat, som er det du trenger til en maskin nummer to eller en låst arbeidsplass.

Under Vindu → Utvidelser → TagAlly Pro (i noen versjoner Vindu → Plugin-moduler). Du kan feste det som ethvert annet panel. Det virker best festet i siden med en bredde på rundt 380 piksler eller mer.

Det følger automatisk språket i InDesign-grensesnittet ditt. TagAlly Pro finnes på engelsk, tysk, fransk, spansk, italiensk, nederlandsk, portugisisk (Brasil), polsk, dansk, svensk og norsk bokmål. Kjører InDesign på et språk vi ennå ikke har, går panelet over til engelsk.

Rapportens språk er noe for seg og stiller du inn selv i eksportinnstillingene. Se avsnittet om rapporten.

Ja, det er normaltilfellet. TagAlly trenger ingen særskilt mal og bygger ikke om utformingen din. Det leser det som er der, forteller hva som mangler for tilgjengeligheten, og skriver bare det du godkjenner.

Alt det skriver, lever i selve InDesign-dokumentet: eksporttagger på avsnittsstiler, eksportvalg for objekter, artikler. Det finnes ingen egen database, så en kollega som åpner den samme filen, ser den samme tilstanden.

1. Grunnlag: dokumentets tittel og språk. Begge deler er obligatoriske for PDF/UA.
2. Taggtildelinger: hver avsnittsstil trenger en PDF-rolle, altså brødtekst, overskriftsnivå eller artefakt.
3. Overskrifter: nivåene må begynne på H1 og kan ikke hoppe over et nivå nedover.
4. Artefakter og utsmykning: streker, tomme rammer og pyntelementer må merkes som utsmykning slik at de hoppes over.
5. Alternative tekster, tabeller og kontrast: hvert bilde som bærer innhold trenger en beskrivelse, tabeller trenger overskriftsrader, og tekst trenger tilstrekkelig kontrast.
6. Leserekkefølge: rekkefølgen alt leses opp i.

Stegene står i den anbefalte arbeidsrekkefølgen: å tagge innholdet først og fastsette leserekkefølgen til slutt er vesentlig mindre arbeid.

Den viser hvor mange av de seks stegene som er grønne. Det er en framdriftsindikator for arbeidet ditt, ikke en samsvarskarakter: en full linje betyr at TagAlly ikke lenger har noe å innvende mot dokumentet, og det er det beste mulige utgangspunktet for eksporten.

En blokkering vil med stor sannsynlighet gjøre at PDF-en ikke består valideringen, for eksempel en manglende dokumenttittel eller et brutt overskriftshierarki. En advarsel bør du se på, men den kan være berettiget i ditt dokument: vurderingen ligger hos deg.

Det lønner seg å rydde begge deler av veien før eksporten. Det er den raskeste veien til en PDF som består.

Den hopper til siden og merker objektet funnet gjelder. Som regel er det den raskeste måten å forstå et funn på: du ser nøyaktig hvilken ramme, hvilket bilde eller hvilket avsnitt det er snakk om.

Det er den delen av panelet som ligger nederst under fanen «Kontroller». Merk et hvilket som helst objekt i utformingen, så viser inspektøren det som teller for tilgjengeligheten: type og side, om det er et artefakt, plasseringen i leserekkefølgen, den alternative teksten og, for tekst, språket samt den kontrastverdien som måles nå.

Alt som står der, kan redigeres på stedet. Inspektøren er det rette verktøyet for enkeltrettinger, steglisten for å arbeide gjennom en hel kategori.

Ikke som standard, fordi objekter på malsider som regel gjentas på hver side og ville oversvømme funnlisten. Under Avansert kan du slå på «Ta med malsider».

Kolumnetitler og sidetall plassert på malsider bør som regel være artefakter: nettopp det gjør kontrollen deg oppmerksom på når du slår den på.

Nei. Objekter på skjulte eller ikke-utskrivbare lag, og objekter som enkeltvis er satt til ikke å skrives ut, hoppes over overalt: de vises ikke i den eksporterte PDF-en og kan derfor ikke skape tilgjengelighetsproblemer. Det samme gjelder alt som allerede er merket som artefakt.

Ja. Hver handling er et helt vanlig angresteg i InDesign: ⌘Z eller Ctrl+Z reverserer den, også samlede handlinger som «merk alt som artefakt», som angres i én omgang.

I tillegg finnes det under Avansert målrettede tilbakestillingsfunksjoner for hele kategorier (taggtildelinger, leserekkefølge, artefaktmerkinger). De spør to ganger før de kjører. Alternative tekster er bevisst holdt utenfor dem alle: tekst du har skrevet for hånd, slettes aldri samlet.

Tagger er en PDF-fils usynlige struktur: dette er en overskrift, dette er brødtekst, dette er en liste. Skjermlesere bruker dem til å navigere, for eksempel til å hoppe fra overskrift til overskrift. Uten dem er en PDF et bilde av tekst.

I InDesign henger du den rollen på en avsnittsstil, slik at den gjelder overalt der stilen brukes. Derfor ber TagAlly deg om å tildele stiler framfor enkeltavsnitt: én beslutning dekker hele dokumentet.

• P for brødtekst og alt som leses som et avsnitt.
• H1 til H6 for overskrifter, etter nivået i dokumentets disposisjon og ikke etter den visuelle størrelsen.
• Artefakt for alt som ikke er innhold: kolumnetitler, sidetall, dekorative påskrifter.

Stiler for lister, innholdsfortegnelse og fotnoter dukker ikke opp i listen: dem tagger InDesign selv.

Regelen gjelder dokumentets disposisjon, ikke utseendet. Den første overskriften i leserekkefølgen må være H1, og nivåene kan ikke hoppe nedover (fra H1 rett til H3 uten H2 imellom).

Et vanlig tilfelle: en innholdsside eller en seksjonsbetegnelse står først og er formatert som underoverskrift. Visuelt stemmer det; strukturelt begynner dokumentet da på H2. Enten hever du den til H1, eller så gjør du den til et artefakt, hvis den egentlig bare er en påskrift.

TagAlly kontrollerer det i rekkefølgen til artiklene dine, for det er slik InDesign eksporterer og validatoren leser, og det kan avvike fra rekkefølgen rammene ble laget i.

Noen har skrevet inn en egen verdi i InDesigns eksporttagging i stedet for å velge en standardverdi, noe i retning av H_neg eller Intro. InDesign eksporterer villig det navnet, men en validator leser det som et ødelagt strukturelement.

Velg en riktig tagg fra nedtrekkslisten i funnet. TagAlly reparerer også dette automatisk under etterbehandlingen, men å rette stilen er den reneste løsningen, fordi den da forblir rettet.

Det er rekkefølgen en skjermleser presenterer innholdet i. Seende lesere overskuer et oppslag visuelt; den som bruker skjermleser, får én lineær strøm. Er rekkefølgen feil, kan en bildetekst bli lest før artikkelen den hører til, eller et sitat avbryte en setning.

I InDesign fastsettes leserekkefølgen av panelet Artikler: objekter i en artikkel leses i den rekkefølgen de står, og flere artikler etter hverandre.

Klikk i steg 6 på «Ta opp leseflyt», og klikk deretter i utformingen på objektene i den rekkefølgen de skal leses. Hvert klikk legger til objektet og nummererer det på skjermen, så du følger framdriften direkte i utformingen.

Tips: grupper sammenhørende elementer på forhånd med ⌘G eller Ctrl+G, for eksempel årstall, tittel og tekst i et infokort. En gruppe tas opp som ett element, og det holder artikkellisten kort og lesbar.

Nei. Stopp når du vil, og fortsett senere: TagAlly husker hvor langt du kom, og forteller hvilket nummer neste klikk får. Objekter du ennå ikke har klikket på, blir stående bak dem som allerede er tatt opp, så ingenting går tapt.

Ja. Skriv et navn i feltet for målartikkelen før du klikker på det første objektet i kapitlet. Feltet leses på nytt ved hvert klikk, så du kan bytte midt i opptaket; loggen bekrefter hvert bytte med «Målartikkel fra nå av: …».

TagAlly omordner aldri artiklene dine: rekkefølgen i panelet Artikler er din redaksjonelle beslutning.

Det er standardartikkelen TagAlly lager når du ikke har gitt navn til noen. Den heter bevisst «Content» på alle grensesnittspråk: navnet er et ekte artikkelnavn i dokumentet ditt, ikke en etikett. Endret det seg med panelets språk, ville en kollega som arbeider på et annet språk, ende opp med en annen, parallell artikkel.

Dokumenter fra tidligere TagAlly-versjoner bruker det tyske navnet «Inhalt»; den artikkelen får nytt navn automatisk ved første bruk, slik at den opptatte rekkefølgen din forblir intakt.

Markeringen er et øyeblikksbilde, ikke en direktevisning. Etter at du har omordnet artikler eller merket noe som artefakt, bygger du den opp på nytt: knappen sitter i selve steg 6, og da stemmer numrene igjen.

Hvert objekt på siden må være enten det ene eller det andre: en del av innholdet (i en artikkel, så det leses opp) eller utsmykning (et artefakt, så det hoppes over). Alt derimellom gir valideringsfeilen «innhold ikke tagget».

Funnet lister dem med en knapp «Vis», og nederst er det en sikret knapp som merker alle gjenværende som artefakter i én omgang: nyttig når leserekkefølgen er ferdig og bare utsmykning er igjen.

Den skal på én eller to setninger formidle hva bildet tilfører dokumentet. Spør deg selv: hvis jeg leste denne siden høyt for noen på telefonen, hva ville jeg sagt om dette bildet?

• Ikke begynn med «Bilde av …»: skjermlesere melder allerede at det dreier seg om en grafikk.
• Beskriv betydningen, ikke hver detalj. Et konferansefoto er «Deltakere i samtale på årskonferansen 2025», ikke en oppramsing av klærne.
• Inneholder bildet tekst som betyr noe, så gjengi den teksten i beskrivelsen.
• Diagrammer og infografikk krever som regel mer enn en alternativ tekst: forklar poenget i brødteksten, eller legg til en utdypende beskrivelse.
• Rent dekorative bilder trenger ingen alternativ tekst i det hele tatt. Merk dem i stedet som artefakter.

Dekk det til og les siden. Mangler ingenting, er det utsmykning: merk det som artefakt. Ville en leser gå glipp av informasjon, trengs en alternativ tekst.

Ja. Mange bildefiler bærer en beskrivelse i XMP-metadataene sine, ofte skrevet av et bildebyrå eller en bilderedaksjon. Funnet om alternative tekster har en knapp som henter dem inn for alle bilder som mangler beskrivelse. Les dem gjennom etterpå: byråtekster er ofte skrevet for en annen sammenheng.

Ja: grupper banene og gi gruppen en alternativ tekst i objektinspektøren. InDesign eksporterer da gruppen som en figur med beskrivelse, akkurat som et plassert bilde.

Så snart et objekt har en alternativ tekst, behandler TagAlly det ikke lenger som utsmykning: det dukker altså ikke opp igjen i listen over dekorative objekter.

Nei. Består en gruppe utelukkende av dekorative deler, viser TagAlly den som én oppføring, «gruppe med 14 objekter», og ett klikk merker det hele. Bare blandede grupper, der utsmykning står side om side med ekte innhold, deles opp i delene sine.

TagAlly samler de koblede bildene uten alternativ tekst, sender dem ett om gangen til en bildemodell og viser forslagene i panelet. Hvert forslag er redigerbart og skrives først inn i dokumentet når du godtar det, ett om gangen eller alle på én gang.

Det godkjenningssteget er tilsiktet. En KI-beskrivelse er et godt første utkast; om den passer i din sammenheng, kan bare du vurdere.

Nei. Funksjonen er helt frivillig og avslått som standard. Alt annet i TagAlly virker uten den.

Du kan bruke Anthropic, OpenAI eller OpenRouter med din egen API-nøkkel, eller kjøre en lokal modell via Ollama; det siste er gratis og virker helt uten nett. Nøkkelen oppgir du én gang under Avansert → KI-tilgang; den lagres lokalt i hjelpeprogrammets konfigurasjonsfil, aldri i dokumentet.

Vi leverer bevisst ingen felles nøkkel med. En nøkkel som ligger i en utvidelse, kan leses ut, og kostnadene ville rammet den som eier den.

Bare det enkelte bildet, forminsket, og en kort instruksjon som ber om en beskrivelse. Ikke noe annet sideinnhold, ingen dokumenter, ingen opplysninger om deg. Bruker du en lokal modell via Ollama, forlater ikke engang det maskinen din.

Panelet oppgir leverandørens grunn i klare ord:

• «Modellen overbelastet»: særlig gratismodeller er ofte opptatt. Prøv igjen senere, eller velg en rimelig betalt modell.
• «Modellen ikke lenger tilgjengelig»: gratismodeller tas jevnlig ut av drift. Velg en annen fra nedtrekkslisten, som hentes fortløpende.
• «Nøkkelen ugyldig»: kontroller nøkkelen, og forsikre deg om at den hører til leverandøren i hvis felt du limte den inn.
• Det skjer ingenting i det hele tatt: da kjører trolig ikke hjelpeprogrammet. Se punktet om feilsøking.

Bilder som er limt rett inn i utformingen, har ingen fil på disken, så TagAlly kan ikke sende dem til analyse. Plasser bilder som koblinger framfor å bygge dem inn, noe som uansett er bedre praksis, eller skriv de alternative tekstene for hånd i inspektøren.

Fordi en skjermleser leser opp kolonneoverskriften sammen med hver celle: «Omsetning: 1,2 millioner» i stedet for bare «1,2 millioner». Uten en fastsatt overskriftsrad blir tabellen en strøm av tall uten sammenheng.

Visuell formatering holder ikke: fet tekst i første rad gjør den ikke til en overskrift. Det må være en ekte overskriftsrad.

Bruk knappen i funnet, eller objektinspektøren mens tabellen er merket. TagAlly gjør om den eksisterende første raden. Pass på med InDesigns egen overskriftsinnstilling: den setter inn en ny tom rad i stedet for å gjøre om den du har.

Da kan den ikke tagges som tabell, og en skjermleser kan ikke navigere i den. Et bilde av en tabell trenger en beskrivelse som formidler dataene, eller dataene gjengitt i tilgjengelig form. Tekstrammer satt opp i et rutenett leses som separate avsnitt, i rekkefølgen artikkelen fastsetter.

Alt som virkelig er tabelldata, bygger du best opp på nytt som en ekte InDesign-tabell. Det er den eneste konstruksjonen som eksporteres som en egentlig tabellstruktur.

Grenseverdiene i WCAG AA: 4,5:1 for vanlig tekst og 3:1 for stor skrift, der stor betyr fra 18 pt, eller fra 14 pt ved fet skrift.

Det leser tekstfargen og finner ut hva som ligger bak: rammens egen fyllfarge, den minste fargede formen som dekker stedet, eller papirfargen. CMYK- og LAB-farger regnes om til skjermfarger for sammenligningen.

Den omregningen er en tilnærming: uten en fastsatt utdataprofil kan ingen verktøy være eksakte. Til vurderingen av om en kombinasjon består eller ikke, er den mer enn nøyaktig nok; behandle verdier helt på grensen med en viss varsomhet.

Fordi et foto ikke har én ensartet bakgrunnsfarge. Kontrasten varierer over bildet, og om teksten forblir lesbar, avhenger av hvor den ligger. Det er en skjønnsvurdering, så TagAlly lister opp de stedene med sidetall så du kan se etter.

Ikke hvis du godkjenner det. Hvert punkt for visuell kontroll har en knapp «Visuelt kontrollert – i orden». Godkjenningen lagres i dokumentet, overlever derfor økter, følger med filen og framgår av rapporten som «visuelt kontrollert og godkjent». Alle godkjenninger kan du trekke tilbake igjen med én sikret knapp.

Ja: merk teksten og se i objektinspektøren. Den viser forholdet fortløpende, med begge fargene som fargeprøver og en klar avgjørelse om det består eller ikke. Dermed trengs ikke et eksternt pipetteverktøy.

Fordi en skjermleser velger uttale ut fra det. Et engelsk sitat i en norsk tekst, lest med norsk uttale, er nesten uforståelig. Dokumentspråket setter standarden, og partier på et annet språk bør bære sitt eget.

Merk teksten og bruk språklinjen i objektinspektøren. Du kan bruke den på merkingen, avsnittet eller hele tekstflyten. Det er InDesigns vanlige tegnattributt «språk», det samme som stavekontrollen bruker.

Språkkontrollen i steg 1 viser fordelingen i dokumentet ditt som en linje og varsler om tekst som ikke har fått noe språk i det hele tatt.

Riktig, og det er ikke din feil. InDesign skriver ikke språk på tegnnivå inn i PDF-ens taggstruktur. Vi har kontrollert det på ekte dokumenter: avsnitt som er merket som engelske eller franske i utformingen, kommer fram i PDF-en uten eget språk.

TagAlly går utenom det. Under «Etterbehandle og validere» overleverer panelet hjelpeprogrammet en liste over de fremmedspråklige avsnittene dine, og hjelpeprogrammet skriver språket på de tilsvarende strukturelementene i PDF-en. Resultatlinjen forteller hvor mange som ble merket.

En begrensning å kjenne til: det virker på avsnittsnivå. Ett enkelt fremmedspråklig ord i en ellers norsk setning er ikke dekket.

En kjent særegenhet ved InDesign: dokumentspråket du velger i eksportvinduet, setter ett sted i PDF-en, men roten i taggstrukturen henter språket sitt fra en annen, intern kilde, og den kan avvike. Et norsk dokument melder seg da som engelsk for en skjermleser.

TagAllys etterbehandling retter rotspråket til dokumentspråket, så du trenger ikke tenke på det. Vil du se det selv, åpne strukturvisningen: den viser et rødt varselbanner så snart de to spriker.

Bruk TagAllys egen eksportknapp. Den lager en interaktiv PDF der tagging, strukturbasert tabulatorrekkefølge og tittelvisning allerede er slått på. Alt annet, altså oppløsning, komprimering, sideområde, oppslag og visning, stiller du inn bak innstillingslinjen.

Eksport som trykk-PDF egner seg ikke: der går deler av tilgjengelighetsinformasjonen tapt.

Den arbeider på en kopi; den opprinnelige eksporten din endres aldri. Kopien lagres ved siden av med endelsen -ua.pdf. I den gjør TagAlly følgende:

• legger til PDF/UA-identifikatoren som merker filen som normkonform,
• stiller inn visningsprogrammet på å vise dokumenttittelen i stedet for filnavnet,
• retter rotspråket i taggstrukturen,
• gir koblingsmerknader en beskrivelse og fatter foreldreløse inn i ekte koblingselementer,
• løser opp egne stilnavn til standardtagger,
• skriver inn språkene for fremmedspråklige avsnitt,
• gir overskriftsceller i tabeller attributtet «scope»,
• fatter utaggede vektorbaner inn som artefakter,
• fjerner ufullstendige skriftdata som validatorer avviser.

Deretter validerer den kopien med veraPDF og skriver rapporten.

Filen -ua.pdf. Det er den reparerte, validerte filen rapporten viser til. Behold gjerne den opprinnelige eksporten, men ikke lever den ut.

Enkelte vilkår kan bare vurderes på den ferdige PDF-en, ikke i utformingen: nettopp derfor finnes valideringssteget. Vanlige tilfeller:

• Rekkefølgen på overskriftene. Panelet kontrollerer den i artikkelrekkefølge; har leserekkefølgen endret seg etter siste kontroll, så kontroller på nytt.
• Koblinger i utaggede områder. Etterbehandlingen reparerer dem, så forsikre deg om at du har validert -ua.pdf og ikke den rå eksporten.
• Skriftproblemer. Enkelte skrifter har ufullstendige data. Etterbehandlingen dekker det vanlige tilfellet; en virkelig defekt skrift må byttes ut.

Rapporten angir klausulen og sidene. Er et funn uklart, send oss rapporten: som regel ser vi straks av den hva som har skjedd.

Den viser det ferdige taggtreet som en lesbar nettside: leserekkefølge ovenfra og ned, overskriftshierarki, hvert bilde med sin alternative tekst, tabeller og språkskifter framhevet med et merke. Nærmere det å «se» hva en skjermleser møter, kommer du ikke uten å installere en.

Den genereres ut fra den validerte PDF-en og viser derfor det faktiske resultatet, ikke utformingens hensikt.

Ved viktige dokumenter ja. Det er den ærligste prøven som finnes, og den koster ti minutter: VoiceOver er innebygd i macOS (⌘F5), og NVDA er gratis på Windows. Hør på de to første sidene, så merker du straks om rekkefølgen eller de alternative tekstene ikke stemmer.

To deler. Del 1 er det maskinelle resultatet: bestått eller ikke, hvor mange regler som gikk gjennom og hvor mange som falt, samt en tabell over eventuelle avvik med klausul, vilkår og sider. Del 2 er den manuelle sjekklisten, altså de vilkårene i Matterhorn-protokollen som ingen programvare kan vurdere, gruppert etter tema, med avkryssingsbokser, et felt for merknader og en signaturlinje.

Kryss av sjekklisten på skjermen, legg til merknadene og navnet ditt, og skriv ut det hele fra nettleseren som PDF. Utskriftsvisningen er bevisst mer nøktern enn skjermvisningen: forklaringsbokser, verktøyhenvisninger og din lokale filbane utelates, slik at den utskrevne dokumentasjonen bare inneholder det som hører hjemme i en dokumentasjon.

Ja, og det er nettopp poenget. Panelets språk følger InDesign; rapportens språk er en egen innstilling i eksportdelen. Du kan altså arbeide på norsk og levere en spansk myndighet en rapport på spansk. Rapporten finnes på alle elleve språk og starter innstilt på panelets språk til du endrer det.

Nei, og ingen verktøy kan utstede et slikt. Den er dokumentasjon: den fastholder hva som er kontrollert med hvilket verktøy og hvilken profil på hvilken dato, hva det maskinelle resultatet var, og hvilke manuelle vilkår en navngitt person har bekreftet. Nettopp den typen dokumentasjon venter pliktene om tilgjengelighet, men ansvaret for dokumentet forblir ditt.

Fordi den tilpasser seg dokumentet ditt. Har kontrastkontrollen ikke funnet noe, og det ikke står tekst oppå bilder, fastholder rapporten at det er kontrollert maskinelt, og utelater det manuelle punktet helt. Er det steder oppå fotografier, angir den nøyaktig de sidene. Ligger noe under grenseverdien, sier den det med rødt. Tanken bak: rapporten skal aldri be deg kontrollere noe som ikke finnes i dokumentet ditt.

Hjelpeprogrammet som står for validering og PDF-retting, kjører ikke. Det må startes én gang per økt: dobbeltklikk på START TagAlly (macOS).command eller START TagAlly (Windows).bat i mappen til programmet. Vinduet forteller deg om det ble startet, eller om det allerede kjørte. La vinduet stå åpent mens du arbeider. Mangler hjelpeprogrammet fortsatt på denne maskinen, legger du det dit fra panelet under ⚙ Avansert, eller laster det ned.

Står det at veraPDF ikke ble funnet, er banen i hjelpeprogrammets konfigurasjonsfil feil, eller veraPDF er ikke installert.

Utvidelsen er oppdatert, men hjelpeprogrammet kjører fortsatt versjonen fra før oppdateringen. Avslutt det og start det på nytt: av seg selv starter det ikke om igjen.

Nesten alltid en innlastingshikke og ikke en ekte feil, særlig hvis utvidelsen ligger på et nettverksvolum. Lukk panelet og åpne det igjen fra menyen Vindu; hjelper ikke det, start InDesign på nytt. Vedvarer det, installer utvidelsen på nytt fra Creative Cloud-skrivebordsappen.

Oppstår det en ekte feil, viser panelet den nå som en rød melding øverst i stedet for å stå tomt. Send oss gjerne den teksten.

Den lager et nummerert merke per objekt, så ved et dokument med flere hundre objekter tar det et øyeblikk. Framdriften meldes underveis. Oppbyggingen skjer bevisst i blokker og med pauser, slik at InDesign forblir brukbart framfor å låse seg.

Du trenger ikke markeringen for å arbeide: den er en kontrollhjelp. Fjern den når du er ferdig; den lever på sitt eget lag som ikke skrives ut, og vises aldri i eksporten.

Meld gjerne fra om det, det hjelper mye. TagAlly skriver et merke før hver følsom operasjon og sletter det etterpå, slik at panelet etter en krasj kan fortelle ved oppstart nøyaktig hvilket steg som kjørte. Send oss den linjen sammen med InDesign-versjonen din og en grov angivelse av størrelsen på dokumentet.

Kjør «Kontroller dokument» på nytt: funnene er et øyeblikksbilde av forrige gjennomgang. Blir det stående etter en frisk kontroll, gjelder funnet trolig noe du ennå ikke har lagt merke til; bruk «Vis» for å se hvilket objekt det er snakk om.

Det følger språket i InDesign-grensesnittet ditt. Kjører det på et språk TagAlly ennå ikke har, går det over til engelsk. Er InDesign norsk, men panelet engelsk, så meld fra til oss: da har gjenkjenningen sviktet, og vi kan se på det ut fra diagnoselinjen panelet logger.

Ved kontroll, eksport, reparasjon og validering nei. Hjelpeprogrammet lytter utelukkende på din egen maskin. Det finnes ingen konto, ingen innlogging og ingen skydel.

Det eneste unntaket slår du på selv: aktiverer du KI-alternativtekster med en leverandørnøkkel, sendes de enkelte bildene til den leverandøren. La funksjonen være avslått, eller bruk en lokal modell, så forlater ingenting i det hele tatt maskinen din.

Nei. Utvidelsen inneholder verken statistikk- eller telemetrifunksjoner.

I hjelpeprogrammets konfigurasjonsfil på din egen maskin, aldri i InDesign-dokumentet og aldri på våre tjenere. Hver nøkkel kan du slette i panelet med én knapp.

WCAG er den generelle normen for tilgjengelig digitalt innhold, skrevet først og fremst med tanke på nettet. PDF/UA (ISO 14289-1) oversetter de målene til konkrete tekniske krav til PDF-filer: hvilke strukturtyper som skal brukes, hvordan taggtreet må bygges opp, hvordan artefakter merkes.

De to overlapper sterkt. En PDF/UA-konform fil oppfyller det meste av det WCAG krever av et dokument. Enkelte WCAG-krav, for eksempel fargekontrast eller forbudet mot å stole på farge alene, gjelder innholdsmessige valg og hører ikke til PDF/UA. TagAlly dekker begge sider: PDF/UA gjennom valideringen og den innholdsmessige siden gjennom kontrastkontrollen og den manuelle sjekklisten.

Et dokument utgitt av PDF Association som deler PDF/UA opp i enkeltvis kontrollerbare vilkår og, ikke minst, angir hvilke av dem programvare kan teste, og hvilke som krever et menneske. Den manuelle sjekklisten i TagAllys rapport følger den delingen, med henvisninger til numrene på kontrollpunktene.

I EU har det i årevis gjeldt offentlige organer. Siden 28. juni 2025 utvider den europeiske tilgjengelighetsakten pliktene til mange produkter og tjenester i privat sektor; i Tyskland er den gjennomført som Barrierefreiheitsstärkungsgesetz. Hvilke dokumenter som berøres, avhenger av bransjen din og av hvordan de spres.

Dette er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Trenger du visshet om dine egne plikter, så spør noen med rett kompetanse.

Nei, og vær skeptisk til ethvert produkt som påstår noe annet. TagAlly garanterer at de maskinelt kontrollerbare kravene i PDF/UA-1 blir kontrollert og, der det er mulig, rettet. Om de alternative tekstene dine er meningsfulle, om leserekkefølgen svarer til den tiltenkte meningen, og om språket ditt er forståelig, forblir en menneskelig vurdering. Det TagAlly gjør, er å gjøre den menneskelige delen kort, veiledet og dokumentert i en form du kan gi videre.

TagAlly Pro koster 199 euro per år per arbeidsplass. Det selges som abonnement via Adobe Creative Cloud Marketplace, som viser deg sluttbeløpet inkludert eventuell merverdiavgift før du kjøper.

Alle oppdateringer er med så lenge abonnementet løper, og du kan si opp med virkning fra utgangen av den løpende perioden.

TagAlly Pro selges via Adobe Creative Cloud Marketplace. Der er markedsplassens merchant of record (for tiden FastSpring) selgeren: den inngår kjøpsavtalen i eget navn, utsteder fakturaen og krever inn og innberetter merverdiavgiften.

Det betyr at fakturaer og refusjoner går gjennom den kanalen og ikke gjennom oss. Med alt som gjelder selve programvaren, hjelper vi gjerne. Men en betaling vi aldri har mottatt, kan vi heller ikke refundere.

Bruken din av programvaren reguleres av våre lisensvilkår, uansett hvor du har kjøpt.

En person. Én lisens gir én navngitt person rett til å bruke TagAlly Pro, og vedkommende kan installere det på maskinene der personen selv arbeider, for eksempel en stasjonær og en bærbar. Det som ikke dekkes, er at flere personer deler én lisens.

For team, byråer og undervisning tilbyr vi flerbruker- og stedslisenser. Bare spør oss: det blir som regel rimeligere enn å kjøpe plasser én om gangen.

Ja, alle. Så lenge abonnementet ditt løper, får du hver rettelse og hver nye versjon uten tillegg i prisen, inkludert støtte for hver nye InDesign-versjon.

Sier du opp, virker utvidelsen ut den betalte perioden og stopper deretter. Arbeidet ditt berøres ikke: InDesign-dokumenter og eksporterte PDF-filer er vanlige filer, og rapporter du allerede har laget, er lesbare uten TagAlly Pro.

Ja. Kjernefunksjonene trenger ingen internettilgang i det hele tatt. Hjelpeprogrammet lytter utelukkende på det lokale loopback-grensesnittet og åpner dermed ingen port ut mot nettverket ditt.